Norsk Kennel Klubs Rasestandard
Rasestandard – kommentarer
Type: Man bør legge vekt på den viktige ”bull-typen”. Hannhundene skal være spesielt maskuline og begge kjønn skal gi inntrykk av kraft og masse. Det er viktig å huske på rasens opprinnelige funksjon, den må gi inntrykk av å kunne legge ned et voksent menneske og holde det der.
Hode: Det er en tendens, både hos hannhunder og tisper at hodet blir for lite. Hodet skal være stort sett i forhold til kroppen. Spesielt viktig er det at hodet er kvadratisk sett fra alle vinkler. Lange skaller kan være et problem i tillegg til at skalletaket kan være avrundet i stedet for tilnærmet flatt. Snuten må både ha bredde og høyde. Underkjeven må være bred i hele sin lengde.
Bitt: Standard sier tangbitt, men de fleste hoder blir bedre med et svakt underbitt. Dette er også tillatt etter standard. Tenner eller tunge skal ikke synes. Det forekommer også skjeve bitt, hvilket selvfølgelig ikke er ønsket.
Tennene er relativt små, men skal allikevel være velplasserte.
Øyne: Øynene bør være så mørke som mulig, på grunn av den sorte masken og tegningene rundt øynene. Gule eller stikkende øyne er ikke ønskelig.
Ører: Ørene skal være ansatt høyt, slik at de sammen med skalletaket gir det viktige kvadratiske uttrykket. De skal være mørkere enn pelsfargen, men det er ikke nødvendig at de er sorte som masken. Ørene skal være V-formet og bæres tett inn til kinnet når hunden er oppmerksom.
Hals: Det er en tendens til korte halser, hvilket gir et klumpete inntrykk. Nakkebuen bør være
godt markert, og da spesielt hos hannhundene.
Kropp: Kroppen skal være kort rektangulær og det er viktig at brystkassen er tønneformet. Dybde og bredde er stikkord. Substans og masse skal ikke bestå av fett, men av et kraftig skjelett og velutviklede muskler.
Lemmer: Skuldre og bakpart skal være muskuløse og kraftige, men må ikke virke klumpet.
Hasene skal være moderat vinklet, men man bør være oppmerksom på at det er et
problem i rasen med for dårlig knevinkling.
Potene skal være tett knyttet, det er en tendens til løse poter og svake mellomhender.
Hale: Halen skal ikke bæres over rygglinje, men det er ikke unaturlig at hannhunder hever halen mer enn dette under bevegelse sammen med andre hannhunder.
Haleknekk forekommer, men er et lite problem som bør vurderes med sunn fornuft.
Farger: Fawn, rød og brindle i alle sjatteringer. Det er viktig at fargen er ren, det vil si at den ikke er sotet (sorte hårtupper), eller at den er tofarget (rød på store deler av kroppen og fawn på undersiden).
Masken skal være sort og dekke snutepartiet og rundt øynene (briller). Det er ikke ønskelig med størst mulig maske.
Hvit brystflekk er vanlig (spesielt hos brindle hunder), andre hvite tegninger (kan forekomme på poter) bør ikke aksepteres.
Bevegelser: Altfor ofte sees slappe bevegelser. Bevegelsene skal være effektive og kraftfulle, og rullingen er svært typisk.
Gemytt: I disse tider (ny hundelov med forbud mot raser) er det svært viktig at hundene er frimodige, tillitsfulle og tilgjengelige. Aggressive eller redde hunder må aldri aksepteres. Det er ganske vanlig at hannhunder ”bruser” seg opp for hverandre, men utfall mot andre hunder skal heller ikke aksepteres.
Størrelse: Man kan med fordel ta fram målestokken. Det er et problem at hannhundene blir for store, opp mot 75 cm i høyde og bort mot 70 kg er ikke uvanlig. På tispene bør man sjekke at de ikke blir for små.

1. Skalle (flat) 11. Flanke (dyp)
2. Stopp (markert) 12. Underlår (kraftig)
3. Snute (bred og dyp) 13. Overlår (bredt og muskuløst)
4. Hals (kraftig) 14. Haser (moderat vinklet)
5. Brystben 15. Hale (høyt ansatt)
6. Forbryst (godt utfylt) 16. Kryss (bredt)
7. Skulder (godt tilbakelagt) 17. Lend (svakt hellende)
8. Mellomhånd (rett) 18. Rygg (kort, rett, sterk)
9. Poter (knyttede) 19. Manke (markert)
10. Brystkasse (tønneformet) 20. Nakke (buet)